Det er ikke bare bare å bruke musikk i en podkast eller på radioen. Det kan være en jungel av rettighetshavere som må godkjenne at musikken kan brukes og det kan koste svært mye å ikke følge regelverket
Advokatene Limita Lunde og Sunniva Rebbestad fra Ræder Bing Advokatfirma ga Lyddager en praktisk innføring i de vanligste rettighet-sutfordringene – og hvordan du løser dem, uten å gjøre musikkbruken mer komplisert enn nødvendig.
Det er mange typer rettigheter og det kan være lang vei fra utøver til bruker. Men, det viktigste er opphavsrettigheter og nærstående rettigheter.
Et musikkverk eller åndsverk er beskyttet av loven om opphavsrett. Dette gjelder særlig komponister. Denne opphavsretten er ikke knyttet til fysisk eksemplarfremstillig, men krever også ideelle rettigheter som kreditering og respekt.
Nærstående rettigheter gjelder utøvere av et musikkverk og produsenter, som begge har rettigheter etter åndsverkloven. Det siste er ofte et plateselskap. Utøvere har også ideelle rettigheter.
Dessuten blir flere og flere utøvere produsenter for eget verk, og går vekk fra de store plateselskapene.
Når vi snakker om respekt gjelder for eksempel i politisk sammenheng, Lunde og Rebbestad gjorde et poeng ut av at det er mange artister i disse dager som ikke vil at Donald Trump skal bruke deres musikken deres.
Det er unntak fra eneretten, den såkalte sitat-retten, som sier at det er tillatt å sitere i den utstrekning formålet betinger og i samsvar med god skikk. Du kan altså spille noen sekunder av et musikk-stykke hvis det har redaksjonell sammenheng, f.eks et strofe i teksten som er kontroversiell. Det kan gjøres uten klarering og uten honorar hvis det gjøres riktig. Advokatene trakk fram en dom i Høyesterett der NRK hadde brukt 3 sekunder for mye, så du bør vite nøyaktig hva du gjør.
Hvordan få klarering?
Bruk av musikk krever klarering med begge sider. Hvis du bruker musikk uten riktig klarering kan du risikere store krav i etterkant, som fort kan være dobbelt av det man ville betalt med riktig klarering.
For opphavsverk på individuelt nivå så må du henvende deg til komponist eller den som står bak åndsverket. I praksis vil dette ofte være et forlag eller publishing selskap.
For utøveren eller fremføringen er det stort sett plateselskapet evt. artisten selv du må henvende deg til og det må spesifiseres hva musikken skal brukes til. Det er helt egne regler for bruk i reklame.
For de som bruker mye musikk, f.eks radio gjelder kollektiv klarering: Da er det TONO som ivaretar komponister etc. og når det gjelder utøver og fremføring er det GRAMO rette adresse for direkte kringkasting, men gjelder det on demand er det Music Nest Norway som gjelder.
Det vanligste i kringkasting er plattformavtaler, altså avtaler mellom radiostasjoner og musikkbruk gjennom TONO og Gramo, slik at programleder slipper den kronglete veien innom klarering. Driver man derimot med podkast kan man få behov for å lage individuelle avtaler .