Man sier gjerne at 90 % av all kommunikasjon er kroppsspråk, men hva gjør man når man ikke har den muligheten? Det var tema når stemmeskuespiller Åsta Kristin Janøy gjestet Lyddager 2025.
Nå var hun forsåvidt ikke helt enig at det faktisk er 90 % av kommunikasjon som er kroppsspråk. Man kan også si at 50 % er kroppsspråk og 40 % av kommunikasjon er tonefall, så det er håp for oss som har stemmen som arbeidsverktøy. I det scenarioet er bare 10 prosent ordene vi sier.
Janøy har hatt en kometkarriere innen lyd. For fire år siden jobbet hun som fysioterapeut, men flyttet til København og begynte å bruke stemmen i voiceovere fra et hjemmestudio. Nå er hun stemmeskuespiller på heltid og har til og vært med i en Disney Pixar-film.
Hun fortalte Lyddager litt om sine erfaringer med stemmebruk og den kanskje største utfordringen er å endre stemmen for kunden, som ikke alltid klarer helt å formidle hva de ønsker eller de har svært mange ønsker som til sammen er umulig å oppfylle. Hun har hatt kunder som etter svært mange opptak har endt opp med å bruke det første opptaket hun gjorde.
Skal du bli god på stemmebruk så er det viktig å huske at det er mange faktorer som preger deg og din stemme. En ting er åpenbart din dialekt og sosiolekt. Men faktisk spiller oppvekst, kroppsfysikk og personlighet også en rolle.
Du har også mange strenger å spille på når det gjelder stemmens anatomi. Budskapet kan formidles på mange forskjellige måter ved bruk av tempo, flyt, dialet, intonasjon, munn og halslyder, pauser og tonefall for å nevne noe. Det ligger ofte svært mye subtekst i tonefallet, altså hvordan du sier det.
Janøy mener at det er viktig å huske på tiden vi lever i, der de fleste konsumerer mye media og det er autensitet som fungerer i 2025. Er det noe unikt og kan vi tro på det?
Forbrukerne er blitt smartere og vi forventer mer. Vi er ikke immune mot påvirkning men vi er blitt flinkere kritikere. Alle kan jo produsere lyd, foto, film og musikk lett og gratis.
Det er to ytterpunkter som fungerer Det skal enten ha høy proffesjonell standard eller være crappy og autentisk. Det verste er å havne midt i mellom.
Måten man leser har forandret seg. før var dubbing typisk teatralsk eller karikert, nå trenger man ikke like mye pust og fylde, man trenger ikke rope lenger.
Dokumentar og fortellerstemmeen var ofte typisk varm og trygg, altvitende og klok, og var ofte mannestemmer. Åsta mener det er ingen grunn til å ikke bruker kvinner mer som fortellere.
Nyhetsstemmen var lenge typisk nyheter, manusdrevet, stivt og alvorlig. Den skal fortsatt være seriøs, men det oppleves som man kan bruke et større spekter, det gjelder særlig for programledere.
Og reklamestemmen har forandret seg fra å være typisk stor, motiverende og fengslende, eller fryktelig kunstig til å være som å snakke til en venn. Dette gjelder særlig reklame i sosiale medier.
På en måte kan man si at man må blende inn i mediemiksen for å nå fram, det kunstige og tilgjorte blir silet ut av lytterne.
