Hva er det vi ler av? Hva er god humor? Det forsøkte Harald Eia å svare på i dag på Lyddager. Svaret var overraskende enkelt, eller var det egentlig det?
Etter 2000 år med spekulasjoner, er humorgåten nå løst. Vi vet hvorfor humor finnes, hva som gjør at humorsansen pirres og hva som kan ødelegge eller forsterke humorgleden.
Komiker og TV-personlighet Harald Eia forklarte hvorfor ting er morsomt og hvordan humoranalyse kan brukes til å gjøre ting morsommere.
Det er flere teorier på hvorfor vi ler av det vi ler av, fortalte Eia på Lyddager. En teori er at vi ler når vi ser andre dumme seg ut fordi vi føler oss overlegne. En annen teori går på at vi ler fordi vi blir overrasket.
En tredje spennende teori er at vi ler fordi det er godt for helsen, både fysisk og psykisk. En god latter er som kjent god medisin.
Men, Eia tror mer på en fjerde teori, nemlig feilryddingsteorien. Denne går ut på at vi trenger humor for å reparere feilene vi gjør, for å forbedre hjernen vår.
Hjernen jobber nemlig veldig mye og den gjør veldig mye feil. Mye av informasjonen den skal behandle er mangelfull så den gjetter hva som er riktig. Og, så ler vi litt når det viser at vi tok feil, kort fortalt.
Som mennesker er vi nødt til å kunne gjette hva som vil skje. Et eksempel Eia dro fram er å få en ball til å gå i mål etter en pasning. Hvis vi først reagerer på dette når vi vet hvor ballen havner er det for sent, derfor gjetter vi oss til hvor ballen kommer. Dette er noe vi blir flinkere til med trening og etter hvert som vi blir eldre.
Men, for å komme så langt trenger vi å gjøre feil og hjernen vår gir oss en belønning hver gang vi lærer, altså en humorglede.
Dette benytter komikere seg av, forklarte Eia. Blant annet i vitser, der mottager blir manipulert til å tenke på en ting og så er poenget i vitsen noe helt annet. Dermed ler vi av vitsen fordi vi gjettet feil.
Men, alle ler ikke av de samme vitsene eller den samme humoren og grunnen til det er følelser. Noen følelser styrker humoren, noen ødelegger humoren. Har man for eksempel stor empati for subjektet i vitsen så synes man kanskje ikke det er morsomt.
Eia kom inn på at denne typen analyse neppe gir grunnlag for å lage nye vitser, men den kan forbedre det man allerede jobber med. Han nevnte et eksempel der de byttet ut en kvinne med en mann i en vits, fordi seerne hadde mer empati for kvinner, mens de hadde ikke noe problem å le av en mann i samme situasjon.