Hvordan finne en god lydhistorie og hvordan fengsle lytteren. Det var to av spørsmåleme Simon Adler i Radiolab ga forsamlingen svar på under dagens Masterclass på Lyddager 2025.
Radiolab beskrives gjerne som et av verdens mest banebrytende lydprogrammer . Simon Adler har vært en del av Radiolab-teamet i over et tiår, og jobbet som reporter, redaktør, lyddesigner og historiespeider. Han møtte en stor og engasjert forsamling under årets norske lydkonferanse.
– Storytelling is the intentious and artful reveal of information.
Det var noe av det første Adler fortalte forsamlingen. Han poengterte at det er viktig å tenke på at du skal fortelle en historie, dette er ikke nyheter hvor du tar hovedpoenget først og så forklarer i en repetisjon.
Adler nevnte at han er inspirert av gode dokumentar-filmer og prøver ofte å gjøre det samme i et lyd-format. Uansett er det viktig å gi riktig informasjon til riktig tid for å drive historien videre.
Noe av det viktigste er «narrative tension & stakes» Det vil si skape et lydbilde som gjør at lytteren ønsker å følge med for å få vite hva som kommer. Det kan gjøres gjennom teasing, ved f.eks å stille spørsmål som lytteren vil vite svaret på, eller via lydeffekter.
Noen ganger er det nødvendig med en «explainer», en informasjonsdel for å gi lytteren nok bakgrunnsinformasjon. Dette prøver han å gjøre så kort og underholdende som mulig. Han hadde et eksempel der vi ble fortalt nødvendig informasjon gjennom at et barn leste opp et skoleprosjekt der hun beskrev farens jobb. Dermed ble det naturlig å forklare noe komplisert på en enkel måte.
Prosessen tar mange måneder
Å lage lydhistorier er ikke gjort på en dag, derimot bruker Radiolab gjerne tre til fire måneder fra ide til publisering
Det å finne en bra historie er mye av jobben og her kom Adler med sitt lille verktøy:
- Hver dag leser han 3 ting, som bøker, aviser, magasiner etc.
- Hver dag tar han 3 telefoner
- Hver dag booker han 3 telefoner
Da vil det alltid til slutt dukke opp en historie som er verdt å jobbe med og de beste historiene er de som kommer overraskende og de kan gjerne komme fra en bisetning i en avis-artikkel. Det er viktig at historien har potensiale til å skape følelser hos lytteren.
Når det gjelder selve intervjudelen så har han sjelden konkrete spørsmål i hodet, men han har en plan i tre akter, det kan forklares som først sette stemningen og bakgrunnen for historien, deretter få vite hva intervjuobjektet konkret opplevde og så reaksjonene på dette, ( hvordan føltes det).
Adler fortalte om noen triks han bruker for å folk til å glemme at det er et intervju. Han gjør seg litt folkelig og starter gjerne med en ordlek for å lette stemningen. Det er viktig at de to skal ha en samtale, glem mikrofonen.
Intervjuene varer som oftest rundt 90 minutter og kuttes først ned til godbiter på i alt cirka 15 minutter. Det er gjerne fem seks intervjuobjekter i hver historie som tilslutt varer i cirka en time.
Så blir alt satt ned på en storyboard som aldri er større enn to A4-ark. På det første utkastet kan det være mange feil og de kaster gjerne rundt på ting 10 – 12 ganger før publisering.
Et annet grep Adler fortalte om er at de skriver lite ned, det er lite manusskriving under produksjonen, men de jobber direkte i lydredigeringen for hele tiden å ha fokus på lydproduktet.
