James Cridland starter foredraget sitt med å vise til sine meritter, og blant de, hans tid i virgin radio og deres teknkologiske fremskritt. Han viser en liten film av de første touch-telefonene og hvordan man kunne høre på virgin radio via mobildata. Selvom det ikke var optimalt å måtte betale over hundre kroner på en times radiolytting var dette et steg mot måten fler og fler hører på radio i dag. Hva er egentlig greit og hva er teit i radio i dagens samfunn?

«Radio has no future», lord lkelvin, 1899

Sitatet fra Lord Kelvin er et eksempel på hvordan Cridland bruker Humor som et virkemiddel til å vekke publikum igjennom foredraget.

«Video, spotify, vine and quoters killed the radio star»
Det er tydelig at selvom radio har hatt motgang så er dens plass i samfunnet fortsatt fremtredende, dette er fordi radio har vært flink til å forandre innholdet sitt og formen sin når den har møtt motgang. Dette er noe av grunnen til at 75% av all lyd som blir konsumert i storbritania er fra radio, og i Australia er det 66%.

Fremtiden til radio vil være på fler plattformer. Det er fortsatt et flertall som hører på radio fra et radioapparat, men den trenden er i forandring. Man ser, i alle fall utenfor norge, at lyttere til FM går ned, men brukere av DAB, Apper og internett øker. Det kan være lett å tenke at forandringen skal skje umiddelbart, men det er viktig å la de som har hørt på radio på FM fortsette med det og at overgangen er myk. Forandring er vanskelig for mange å forholde seg til og Det er viktigere at innholdet i radioen holder seg relevant, fremfor at bare teknologien skal revolusjoneres umiddelbart. Radioen fremtid er ikke, FM, apper eller DAB, men en kombinasjon av de

Loudspeakers = simulcast
Headphones = on-demand

Dette er en ide han presenterer. på en høytaler i huset som fler kan høre på samtidig er det mer naturlig å spille av en radiokanal, mens når man hører på med ørepropper eller headsett er det mer naturlig å finne en reprise eller en podcast. Man kan med denne informasjonen skape målgrupper og nå enklere ut til det publikum man ønsker.

Han trekker frem smart-speakers.
De blir brukt til å spille mest til å spille musikk, men radio blir hørt på over lengre tid når kanalen først er skrudd på. Dette er jo da den type høytaler som fungerer godt for simulcast. Med en økning av forbrukere av smarthøytalere kan man se en økning i publikum for radio, men for å ha denne økningen er man nødt til å tilpasse radio så man når ut til flere.

Podcasts are up!
Podcasts gror voldsomt i popularitet. Podcastvirksomheten i australia tjente tre ganger så mye på reklamespots i 2017 sammenlignet med det de gjorde i 2016. Som et virksom het er podcast fortsatt langt minde enn radio, men podcast har fordelen at mer av det er preprodusert og redigert til å ha bedre lydkvalitet enn direktesendt radio. Derfor kan det være at preprodusering er noe radio må fokusere mer på siden forbrukerne blir mer vandt til høyere lydkvalitet.

Måten man redigerer lyd har jo forandret seg mye. Fra å bruke teip og barberblad til lydbølger til nå å kunne redigere hvert enkelt ord. Dette gjør det enklere å produsere. Dette er jo også en stor grunn til at podcast har vokst såpass mye. Lydkvalitet og høyt tempo og effektivisering av sending gjør at lytteren er mer engasjert og syns det er mer behagelig å høre på

Er radio litt for vanskelig? det er ekstremt mange kanaler og podcaster. Hvordan kan radio forenkles sånn at en lytter har mer kontroll over radio og får det de ønsker ved å gjøre minst mulig jobb?. Radioplayer apper er en start, men dette må utforskes mer. Dette er jo noe som man prøver å strømlinjeforme med å bruke mer stemmegjennkjending.

For at radio skal overleve må vi definere og redefinere hva radio er, personligheter og gode programmledere er i sentrum, ikke god musikk og generiske programmer.