Foto: Isak Aune Hagen
Medielandskapet er i endring, og måten vi når ut til lytterne likeså. Presentert for en overflod av ulike kanaler, hvordan velger vi de riktige for å nå vår målgruppe? Dette er et av spørsmålene Pernille Scheele, redaksjonsleder for SoMe-desken i NRK, vil prøve å svare på.
Som medieprodusenter konkurrerer vi om tiden til folk. Scheele mener at man kan se de ulike sosiale medieplattformene som ulike planeter. Folk i dag bruker generelt mye tid på sosiale medier, og slik må vi stjele folk fra andre planeter og over på vår egen. Hvordan kan vi plassere radio i dette universet av sosiale medier, hvor mye av innholdet er rent visuelt?
Fellesnevneren til de sosiale mediene er at det er brukeren som selv produserer innholdet. Folk bruker generelt veldig mye tid på mobilene sine, men bruker allikevel de ulike mediene på ulike måter. Scheele trekker frem facebook som «avisen» vår. Vi blar oss gjennom den uten spesielle forventninger til hva vi skal finne, og får servert en haug med innhold. Man har i gjennomsnitt 2000 poster i feeden sin på ethvert tidspunkt, og hadde du scrollet helt til bunns hadde du gjerne fått servert bilder av barna til søskenbarnet til hun venninna di fra ungdomsskolen. Ingen gidder å scrolle ned dit. Nettopp derfor skreddersyr facebook feeden vår, og samler inn informasjon om vår bruk spesielt for å gjøre seg selv som plattform mer attraktiv for oss som brukere. Offentlig informasjon som deles på sidene vi liker må gjerne vike for poster i gruppene våre, hvor stemningen er en annen, og mer basert på fellesskap. Målet vårt som produsenter må være å bli valgt inn i varmen hos forbrukeren, å bli én av de sidene eller gruppene de vier oppmerksomhet til, og som faktisk kommer med i øvre del av facebookfeeden.
Instagram, på den andre siden, er «magasinet» vårt. Dette har vi laget selv, det baseres på interessene våre, og vagt bekjente inngår ikke i de vi følger. Når man drar frem pleddet og tekoppen og skal lese magasinet sitt, og eventuelt har valgt inn en ny interessant spalte, har man allikevel forventninger til sammensetningen i magasinet. Nettopp derfor er det viktig at vi som medieprodusenter ikke overvelder brukeren med å publisere en flom av innhold. Instagram er mer personlig enn facebook, og det er derfor lettere å bli irriterende. Samtidig har instagram gitt oss en unik måte å starte trender, hvor kampanjer med ulike emneknagger gjerne kan vekke stort engasjement.
Scheele gir oss en liste med punkter det er viktig å tenke over når man skal manøvrere seg gjennom universet av ulike sosiale medier. Hvem er målgruppen? Hvilke sosiale medier bruker de mest? Hva forventer de?
Løsningen er ikke enkel, men noen punkter til å hjelpe oss på vei vil være å identifisere behovet ditt, sette deg mål, tenke over publikums forventninger, og å tørre å slutte med det som ikke fungerer veldig bra. Dette arbeidet tar mye tid, og som Scheele sier er det viktig å ikke smøre for tynt ut. Det er bedre å være dødsgod på én ting enn å være midt på treet overalt.
Samtidig er det viktig å merke innholdet sitt tydelig så forbrukeren husker hvem som har publisert det. En logo kan ta deg en lang vei, men å skape et gjenkjennelig konsept kan være vel så viktig. Og husk, sier Scheele mot slutten, det vi gjør på facebook er å bygge sandslott på stranda til Mark Zuckerberg. Vi bygger ikke hus, og snart vil det komme en bølge som tvinger oss til å tenke nytt og endre strategi.
