2 av 5 misliker kollegene sine, viser forskning. Radiokonsulent og mangeårig journalist, Per-Henrik Stenstrøm, viser deg hvorfor.
Historien om Per-Henrik Stenstrøm er lang og innholdsrik. Vi snakker Dagsrevyen, Se og Hør, P4 og TV2 og Vi Menn. I dag holder han foredrag om arketypene i din redaksjon. Her får du dem servert i fire omganger:
Den aller vanskeligste medarbeideren er primadonnaen, som er barnslig, egoistisk og vanskelig å lede.
— Men, et kriterium for at man kan kalles primadonna er at man er flink, sier Stenstrøm.
På den positive siden betrakter de arbeidet som et kall og målet er å utgjøre en forskjell. Primadonnaen opplever sjelden at jobben er vellykket, men er ikke opptatt av skryt og tilbakemelding.
Latteren som Stenstrøm høster viser en bred enighet og gjenkjennelse i salen.
Videre forteller han at pragmatikeren er den det er fleste av, som jobber for å jobbe og målet med arbeidet er å arbeide. Dette er 60-70 % av arbeidstakerne og kan være en hyggelig og bra medarbeider, men er avhengig av positiv tilbakemelding på jobben. Så lenge de gjør det som er forventet og ikke så stort mer er de fornøyd med jobben.
Deretter trekker frem den ekstroverte og den introverte prestasjonstripperen, der målet er henholdsvis å prestere. Den ekstroverte ser på alt arbeid som en konkurranse hvor det er viktig å bli sett å hørt, mens den introverte derimot ønsker å jobbe alene, skyr gruppearbeid. Hvorfor skusle bort arbeid til andre som kan gjøre det dårligere enn en selv?
Den siste kategorien Stenstrøm trekker fremmer har han valgt å kalle lønnsmottakeren. Disse personene anser gjerne arbeidet som en slags straff. Det er hen som klager på alt og alle og aller helst gjør minst mulig. Men, dette kan være medarbeidere som er misfornøyd fordi de aldri har blitt sett i de andre kategoriene.
— Det er heldigvis ingen som er født sånn, men derimot blitt sånn, forklarer Stenstrøm.
I den perfekte redaksjonen burde det være en blanding av mennesketyper og en aksept av at det er forskjellige mennesketyper, mener Stenstrøm. Selv om det ofte kan virke som like barn leker best og andre ganger som om motsetninger gjør teamet bedre, foreslår han at en balanse er best.
— Og hvis du går rundt og tenker «nei, i min redaksjon så finnes det ingen primadonnaer», så er det nok en overhengende fare for at det er akkurat deg, avslutter han.
